Hva er kryptovaluta?

En kryptovaluta er en digital pengeenhet som utelukkende eksisterer i et nettverk med datamaskiner som koblet sammen på Internett som kalles for “blokkjede”. De er virtuelle valutaer som er desentralisert og finnes utenfor det tradisjonelle bankvesenet, men som likevel kan handles som enhver annen valuta.

Bitcoin er den opprinnelige og mest kjente kryptovaluta, men det finnes nå tusenvis ulike kryptovalutaer som bygger på den samme teknologien.

HVORDAN FUNGERER KRYPTOVALUTAER?

Kryptovalutaer er en type digitale penger som er uten noe sentral myndighet, noe som betyr at ingen person eller institusjon (som en sentralbank) har kontroll. Dette ligner et likemannsnettverk (Peer-to-Peer, P2P) for fildeling, altså deler alle i nettverket filene som dermed ikke er lagret på utelukkende en datamaskin.

Det at det ikke er noe sentral myndighet fjerner behovet for at en enhet har full kontroll med alle kontoer, saldoer og transaksjoner. Dette gir økt gjennomsiktighet og reduserer risikoen i systemet for svindel eller feil som for eksempel dobbel bruk av de samme pengene.

Nyskapte penger som bitcoin går inn i en database som kalles blokkjede. Pengene skapes når datamaskiner ved hjelp av tallknusing løser et kompleks sett med problemer eller algoritmer i en prosess som kalles graving. Disse algoritmene bruker kryptografi for å sikre transaksjonene og styre dannelsen av nye penger i kryptovalutaen.

Innenfor nettverket har hver deltaker en versjon av den fullstendige historikken på alle transaksjoner og dermed alle saldoer på alle kontoer. Kryptovalutaen er en måte å vise en finansiell transaksjon. Se livssyklus på en transaksjon nedenfor.

LIVSSYKLUS PÅ TRANSAKSJONER

Hva er blokkjede-teknologi?

All transaksjoner i kryptovaluta blir lagret i et digitalt, desentralisert offentlig register som kalles blokkjede. Hver ny transaksjon utgjør en ny “blokk” i “kjeden” av nye transaksjoner. En blokkjede benytter distributed ledger technology (DLT) for å føre transaksjoner i den digitale valuta. Brukere av kryptovaluta kan, gjennom blokkjeden, følge hver transaksjon som noensinne har blitt gjort, men hvem som har utført transaksjonene er imidlertid anonymisert. En kopi av blokkjeden lastes ned av hver node i nettverket, noe som gjør et sentralt register overflødig.

Hva er graving etter kryptovaluta?

Graving etter kryptovaluta (eller kryptomynter eller alternative penger) er prosessen med å bekrefte transaksjoner i kryptovaluta. Digitale gravere bruker ikke hakke og spade, men derimot kraftige dataalgoritmer for å løse komplekse kryptografiske gåter. Gravere belønnes med noen nye mynter for hver transaksjon som verifiseres og som blir langt til i blokkjeden. Alle kan bli gravere om de har riktig maskinvare, men graving etter Bitcoin, Ethereum og andre populære kryptovalutaer domineres nå av store operatører, som har lokalisert seg i områder med lav strømpris.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta bruker matematiske koder for å hemmeligholde informasjon. En bruker kan bare lese en kryptert melding om de kjenner nøkkelen som vil oversette den til normalt språk. I dataalderen er kryptografi for komplisert til at den menneskelige hjerne er i stand til å dechiffrere algoritmene, så datamaskiner brukes både til å kryptere og til å dechiffrere. En av de mest kjente eksempler på kryptografi er Enigma, som ble brukt av Nazityskland under den annen verdenskrig, og som ble dechifferert av de britiske kryptologer i Bletchley Park.

HVORDAN BRUKE KRYPTOVALUTA?

Kryptovalutaer ble utviklet for å gi en alternativ metode for å gjennomføre betalinger og transaksjoner på nettet, men har enda ikke kommet i utstrakt bruk. Det er fordi man tror at kryptovalutaer en dag vil (eller ikke) komme i utstrakt bruk at dag har oppstått så mye spekulasjon de seneste årene. Investorene vedder i grunn på at kryptovalutaer vil bli brukt som penger.

La oss huske at penger har tre funksjoner:

Som byttemiddel (kan brukes til å kjøpe og selge ting)
Som måleenhet (kan splittes opp i enheter som representerer den virkelige verdien til ulike ting)
Til lagring av verdier (beholder verdien over tid)

Det er mye debatt om kryptovalutaer oppfyller disse tre funksjonene.

For tiden er hovedproblemet med å bruke kryptovaluta som penger at prisen svinger så mye, altså at det er høy volatilitet. Fordi volatiliteten er så høy er det få forretningsdrivende som aksepterer kryptovaluta som betaling, prisen på en vare eller en tjeneste ville måtte endres hver dag for å holde tritt med endringene og prisen svinger for mye til at man kan stole på at verdiene vil holde seg. Alle disse tingene kan endre seg dersom prisen stabiliseres.

DEBATTEN OM “KNAPPHET”

Når det gjelder Bitcoin er det i dag utbredt blant vanlige økonomer å tro at økonomien ikke ville kunne fungere med de kun 21 millioner enheter som vil kunne utstedes. I dagens pengesystem kan banker skape en ubegrenset mengde nye penger gjennom utlån. Verdien av fiat-penger i dagens pengesystem (som amerikanske dollar) eroderes gradvis av inflasjon.

Bitcoin var angivelig utformet med edle metaller (f.eks. gull) i tankene, som opprettholder verdien på grunn av sin knapphet. Det er bare en viss mengde gull som kan utvinnes og en dag i fremtiden vil det ikke være noe igjen eller det vil bli for kostbart å utvinne det. Forsvarerne av Bitcoin argumenterer med at myntene kan deles opp i mindre enheter, som vil øke i verdi når alle tilgjengelige Bitcoin har blitt gravd.

MEST POPULÆRE KRYPTOVALUTAER

Bitcoin (BTC)

Bitcoin er den mest kjente, dyreste og den originale kryptovalutaen. Satoshi Nakamoto, hvis identitet aldri har blitt fullt ut fastslått, skapte Bitcoin i 2009. Bitcoin er så fremtredende at alle andre kryptovalutaer kalles for altcoin, de er altså alternativer til Bitcoin. Den høye prislappen på Bitcoin har ført til at investorene har vendt seg mot alternativene. Utfordringen for investorene er å finne alternativer som i fremtiden vil sameksistere eller eventuelt erstatte bitcoin. De fleste alternativer ønsker å finne løsninger på noen mangler som man mener man ser i Bitcoin, og da spesielt mangelen på skalerbarhet. Så lang holder markedsverdien til Bitcoin seg langt over alle de nærmeste alternativene.

Ethereum (ETH)

Ethereum er et distribuert offentlig blokkjede-nettverk som ble skapt i 2015. Hovedforskjellen mellom Ethereum og Bitcoin er hvordan nettverket virker. I stedet for at det brukes til å holde rede på hvem som eier hvor mye av kryptovalutaen, brukes Ethereum til å kjøre desentraliserte programmer. Ethereum-nettverket har sin egen myntenhet, som kalles for Ether. Ether er det som handles, men det blir ofte forvekslet med og referert til som Ethereum. Det sentrale premiss er at alle som ønsker å bruke blokkjede-teknologi kan henge seg på Ethereum og dermed slippe å bygge en helt ny applikasjon. Mange nye altcoin er lansert gjennom Ethereum-nettverket, mens noen av de store som EOS, Zilliqa og RChain har opprettet egne, uavhengige blokkjeder.

Ripple (XRP)

Ripple er et middel for å overføre penger, men det fungerer på en annen måte enn Bitcoin. Det bruker ikke blokkjede-teknologi og er ikke begrenset til å overføre bare egne mynter. Ripple muliggjør overføring av alle typer valuta, inkludert kryptovaluta, fiat-penger, gull og til og med bonuspoeng fra flyselskaper. Bankene har hatt stor interesse i Ripple på grunn av transaksjonenes hastighet ( 10 000 ganger raskere enn Bitcoin). Ripple-protokollen har sine egne mynter som kan handler, men 100 000 av myntene er utstedt som aksjer i selskapet, i stedet for å kunne graves.

EOS (EOS)

EOS er kryptovalutaen i EOS.IO blokkjede-protokollen som ble lansert i 2017. Hensikten er å fungere som en plattform for smarte kontrakter og desentralisert operativsystem som drifter desentraliserte programmer og tilbyr desentralisert lagring. EOS.IO søker å løse problemet med skalerbarhet som eldre blokkjeder som Bitcoin lider under, samt å fjerne alle gebyrer for brukere av tradisjonell finans. EOS-myntene som kan handles brukes for å få båndbredde og lagringsplass på blokkjeden for programmet som skapes/brukes av kontoholderen.

Bitcoin Cash (BCH)

Bitcoin cash er den mest kjente splittingen (“hard fork”) av Bitcoin Classic (den originale Bitcoin). En hard fork er at det skapes en helt ny valuta som bygger på den eksisterende Bitcoin-teknologien. Hovedgrunnen til splittelsen var at man la til skalerbarhet. Den største endringen var å øke størrelsen på blokkene, noe som åpner for prosessering av flere transaksjoner per sekund (med andre ord raskere).